Vinterfjell dag 3.

Det var veldig finnt å våkne selv i den lille koselige hula mi, bare helle litt vann i grøten og en kopp solbærtoddy, med fjellduken rundt beina for å holde varmen.

Etter frokost brøyt jeg meg ut av hula med en spade, for blokkene hadde satt seg ganske hardt i løpet av natten. Utenfor var det sol og fin vær.

Etter at de andre hadde pakket teltet og vi hadde kokt opp litt vann var det ut på tur og hjemmover. Siden vi ikke hadde gått så langt de tidligere dagen var det heller ikke sp langt hjem så vi endte med å ta en godt pause på et par timer ved et lite vann i sola.

Kos i sola.

Tilbake ved Bjåen ble vi hentet av bussen som tok oss tilbake til Beverøya i Bø.

Vinterfjell dag 2.

Vi startet dagen i de varme hulene mens vinden blåste kaldt utenfor, sinnsykt digg å slippe å pakke sekken ute i kulda.

Vi gikk ikke spesielt langt denne dagen heller, men på veien kom vi til å se en reinsflokk på ca 150 dyr, er faktisk første gangen jeg har sett rein mens jeg har vært på tur.

Vi stoppet fordi vi kom til et vann der det var overvann, og det betyr at vi slapp å smelte snø.

3 av oss fant en fin kant til å bygge kantgrop, vi hadde fortsatt lyst til å grave og prøve nye måter å bo i snø. Resten av gruppe satte opp telter.

Det var fint vær og god snø, så vi hadde det veldig koselig der vi stod å gravde side ved side. Vi gravde en grop hver slik at vi kunne bestemme helt selv hvordan vi ville ha den og sove selv inne i snø, det blei veldig koselig til slutt.

Det hele gikk ut på å grave en rett gang inn i snøen, uten tak. Når vi var langt nok inne gravde vi ut en liten hylle inn i siden til å sove på og til slutt la vi platen over gangen slik at det bare var en liten luke i bunnen som var åpen. Vi hadde ganske mye tid så vi fikk finpusset og gjort den litt sånn som hadde lyst.

 Må passe på å ikke svette når man graver, så da er det bare å legge seg nedat litt.

Her skjærte vi ut blokkene som vi brukte til å legge over gangen.

Her er hulene side ved side.













Til slutt blei det veldig bra om jeg får si det selv.

Viktig å slippe å gå ut om natt om man skal på do, ingen skal komme å si at friluftsliv ikke er luksusliv.

litt alternativer for å henge opp ting.

Veldig koselig med sterinlys i snøhula.

Det her også blei en veldig god natt.

Vinterfjell dag 1.

Fredag skulle vi ut på en tredagers tur på fjellet øst for bjåen.

Turen inn gikk fort, det var ikke så langt vi skulle gå, planen var at vi alle skulle bygge hulene våre i den samme skavlen.

 Det var mye vind, så det var godt når fikk gravd oss inn i hulene

Det gikk bra, vi var fire som skulle bo i samme hule, vi var faktisk de første som blei ferdige.

Hula blei kjempe bra, den var romslig og fin, med en inngang som var en meter under platået vi sov på, så jeg fikk en kjempe natt :-) og som om ikke det var nok stod vi alle sammen utenfor hulene våre å så på nordlyset før vi la oss, grønt over hele vest horisonten, det var en kjempe avslutning på dagen.

Til høyre er det bilde av toalettet vårt:)

Kjøkkene fungerte fint.

Hovden

Onsdag hadde vi en dag til fri rådighet i Hovden, som Camilla, Hasse og jeg valgte å bruke i skianlegget. Det var sinnsykt deilig, skyfrihimmel og ganske lite folk i bakkene. Vi var også nesten de eneste i bakken som hadde lærstøvler og fjellski, det var moro :)

Vi fant oss en liten bakke som andre ikke gå å gå opp til som god og ikke oppkjørt. Det var moro å være tilbake på et litt mer usikkert stadie på ski, da alt er mer utfordrende. Er lenge siden jeg har fått så mye utfordring på en dag.

Etter at vi hadde kjørt opp tiden i bakken gikk vi ned til setrum der vi ventet på å bli hentet.

Topptur nr 2

Vi startet med dele inn i grupper etter hvilke topp vi ville opp på, det blei en fin gruppe, der flertallet var interesserte i å få noen fine utforkjøringer.

Tempo var relativt sakte i dag også, med en del orientering på veien, som er veldig bra.

Etter en kort, men fin, lunsj valgte vi å lage en rutsjeblokk.

det er som man kan se på bilde en måte å finne ut hvordan snølagene er fordelt og hvordan de henger sammen. Denne testen av snøen gir en veldig god pekepinne på hvordan snøen reagerer og hva skredfaren er.

Her har vi grad ut en firkant som vi prøve å legge litt vekt på for å se hvordan snøen reagerer, på bilde over retter peter ut veggen slik at skal ha muligheten til å se hvilke lag som i så fall er svake.

De andre skulle selvfølgelig grave en som var dypere en våres :-P

Det viste seg at det øverste laget på snøen ikke satt veldig godt, det skulle ikke mye til før det sklei ut.

Men for å få den dypere snøen til å løsne skulle det mye mer til, vi stod å hoppe tre sammen og etter en del hopp løsnet til slutt hele klossen.

Etterpå gikk vi opp på toppen og ned på nordsiden av fjellet, til en nok en gang kjempe bra nedkjøring.

Is garn, topptur og rypesnaresjekk.

Vi startet dagen med å gå ned til vannet å se hvordan man gjør med garn på isen.

Vi gravde opp  isoporplatene som var lagt over hullene, de var med ca 50 m fra hverandre.

 

Det vi gjorde var å dra garnet opp av det ene hullet mens en stid med en taurulle på det andre hullet slik at vi kunne dra det tilbake etterpå.




 De som ville fikk prøve, og de fikk fort erfare at Ragnhild, her på de øverste bildene, kan sakene sine, for det var ikke så lett å få det til å gå effektivt, og fingrene blir fort kalde.

Det blei 7 fisk, store fine ørreter fra 200 til 400 gram. Men det er alltid litt surt å ta fisk i garn, mye morsommere på stang.


Etter fangsten satte vi kursen mot en av toppene i nærheten, ikke feil med skyfra himmel og null vind. Det gikk sakte men sikkert oppover, men det var greit.

Liten lunsj i sola er aldri feil, ikke langt fra påske det her.

Litt av tanken med turen var å lære litt om skred og trygg fertsel i bratt terreng. Det var ganske lærerikt mest på grunn, hele veien oppover drønnet snøen, jeg har aldri vært med på så mange og store drønn. Drønn er ikke noe godt tegn, det betyr at snølag lett kan kolapse, og om det skjer i en helning blir det skred.


 Å akkurat det fikk vi oppleve på litt for nært hold. Da vi traverserte på ca 20 graders helning, kom det plutselig et kjempe drønn, vi viste ikke helt om vi skulle le eller bli skremt, men det var i allefall i veldig kick, spesiellt da vi kikket opp på skavelen som var 50m over oss og så at den løsnet. Vi stod der å så at den begynte å skli nedover helt til den stoppen etter 5-10 m. det var litt skremmende at vi kunne sette et så stort område i bevegelse og at vi faktisk utløste et lite skred så lang over oss.

Detta er et annet sted hundre meter bortenfor som vi også løste ut samtidig, er ganske skummelt å langt man faktisk kan fjernutløse et skred.


Men etterpå skal det sies at det aldri var noen fare, det var en flate mellom oss som knapt var 10 grader som betyr at snøen uansett hade stoppet der. Det endte allikevel med at vi stoppet og kjørte ned igjen fordi noen blei veldig utygge. God erfaring, det var viktig at vi kom frem til det slik at ingen blir tvunget mot sin vilje når man føler seg utrygg.

På tross av at vi ikke kom til toppen , noe som ikke alltid er like lett å svelge, blei det en fin tur ned med mange fine svinger.

 Hasse og Andreas som skulle gjøre et felles stunt.

Naturlig nok så er det noe som hører til nedoverbakker, og det er fall!!!

 Heldigvis for Hasse er kameraet alltid på plass når man leter etter noe i snøen ;-)

Da vi var ferdig e stakk vi innom rypesnarene for å se om vi hadde fått noe fangst, men som man ser på bildene har rypene gått i ring rundt felle og spiset av all maten

Stakkars martin som var så sulten på ryper...

Så vi bestemte oss for å la dem stå frem til kvelden, for å gi rypene en siste sjanse, det var et kjempe valg, vi fikk ingen ryper, men det var stjerneklart, mer romantisk tur enn det vi fikk er ikke mulig å få men to hetro gutter!!!