Is garn, topptur og rypesnaresjekk.

Vi startet dagen med å gå ned til vannet å se hvordan man gjør med garn på isen.

Vi gravde opp  isoporplatene som var lagt over hullene, de var med ca 50 m fra hverandre.

 

Det vi gjorde var å dra garnet opp av det ene hullet mens en stid med en taurulle på det andre hullet slik at vi kunne dra det tilbake etterpå.




 De som ville fikk prøve, og de fikk fort erfare at Ragnhild, her på de øverste bildene, kan sakene sine, for det var ikke så lett å få det til å gå effektivt, og fingrene blir fort kalde.

Det blei 7 fisk, store fine ørreter fra 200 til 400 gram. Men det er alltid litt surt å ta fisk i garn, mye morsommere på stang.


Etter fangsten satte vi kursen mot en av toppene i nærheten, ikke feil med skyfra himmel og null vind. Det gikk sakte men sikkert oppover, men det var greit.

Liten lunsj i sola er aldri feil, ikke langt fra påske det her.

Litt av tanken med turen var å lære litt om skred og trygg fertsel i bratt terreng. Det var ganske lærerikt mest på grunn, hele veien oppover drønnet snøen, jeg har aldri vært med på så mange og store drønn. Drønn er ikke noe godt tegn, det betyr at snølag lett kan kolapse, og om det skjer i en helning blir det skred.


 Å akkurat det fikk vi oppleve på litt for nært hold. Da vi traverserte på ca 20 graders helning, kom det plutselig et kjempe drønn, vi viste ikke helt om vi skulle le eller bli skremt, men det var i allefall i veldig kick, spesiellt da vi kikket opp på skavelen som var 50m over oss og så at den løsnet. Vi stod der å så at den begynte å skli nedover helt til den stoppen etter 5-10 m. det var litt skremmende at vi kunne sette et så stort område i bevegelse og at vi faktisk utløste et lite skred så lang over oss.

Detta er et annet sted hundre meter bortenfor som vi også løste ut samtidig, er ganske skummelt å langt man faktisk kan fjernutløse et skred.


Men etterpå skal det sies at det aldri var noen fare, det var en flate mellom oss som knapt var 10 grader som betyr at snøen uansett hade stoppet der. Det endte allikevel med at vi stoppet og kjørte ned igjen fordi noen blei veldig utygge. God erfaring, det var viktig at vi kom frem til det slik at ingen blir tvunget mot sin vilje når man føler seg utrygg.

På tross av at vi ikke kom til toppen , noe som ikke alltid er like lett å svelge, blei det en fin tur ned med mange fine svinger.

 Hasse og Andreas som skulle gjøre et felles stunt.

Naturlig nok så er det noe som hører til nedoverbakker, og det er fall!!!

 Heldigvis for Hasse er kameraet alltid på plass når man leter etter noe i snøen ;-)

Da vi var ferdig e stakk vi innom rypesnarene for å se om vi hadde fått noe fangst, men som man ser på bildene har rypene gått i ring rundt felle og spiset av all maten

Stakkars martin som var så sulten på ryper...

Så vi bestemte oss for å la dem stå frem til kvelden, for å gi rypene en siste sjanse, det var et kjempe valg, vi fikk ingen ryper, men det var stjerneklart, mer romantisk tur enn det vi fikk er ikke mulig å få men to hetro gutter!!!