Egenferd dag 1.

Da vi kom hjem fra Reykjavik hadde vi noen dager til å hvile på før vi skulle ut på en 3 dagers egenferd uten veileder. Det betydde at jeg da hadde sjansen til å svømme om morgenen og trene styrke på kvelden. Jeg ikke tenkte på at kroppen gjerne skulle hentet seg litt mer inn etter turen før jeg begynte å trene 2 ganger daglig. Det resulterte i at jeg fikk feber dagen føre vi skulle ut. Men jeg fikk ikke bare å bli hjemme, for da risikerte jeg ikke å få godkjent modulen. Så det ble tur på meg. Vi hadde planlagt å gå ca 15 km og krysse en vei etter 10 km der det var mulighet for bli hentet om formen var alt for ille. 

Turen startet fint med at sjåføren vår slapp oss av 2 km nedenfor vårt startsted med et stort fjellbjørkekratt mellom oss og vårt opprinnelig startsted, men det var ikke så ille, for selv om vi brukte 2 timer ekstra på å komme dit, opplevde vi at en hesteflokk kom bort for å hilse på oss og det var en vakker foss som vi gikk langsmed.  

Det var ingen andre veier over, så hvorfor ikke gjøre litt morro ut av det. Bare det at stakkars Cornelia som står igjen på slutten hadde veldig lave vandrestøvler, hu ville egentlig ikke løpe over. :-P

Etter hvert som vi begynte å stige oppover i fjellet kom regnet og tåket, det ble kaldere og jeg hadde egentlig nok med å sette det ene beinet foran det andre, jeg ville ikke sinke de andre. Vi gikk på kompasskurs gjennom tåka, de fleste var slitne da bakken plutselig forsvinner 5 meter foran oss. Vi gikk forsiktig noen skritt til, til det som viste seg å være en kløft på ca 50 meter rett ned. Da forstod vi at vi kanskje skulle være litt mer forsiktige. Da vi kom opp til veien viste det seg å være det høyeste punktet. De andre syntes det hadde vært fint om jeg ville være med ned til leirplassen siden det nå bare var nedover,  så kunne vi bare gå tilbake igjen i morgen om det ikke var blitt bedre. Jeg var egentlig ikke i form til det, men jeg ville ikke gå glipp av noe. Så jeg blei med videre, og det var en god erfaring. Det at man kan være så gjennomkald og uten energi og allikevel få varmen ved å bytte alt det våte tøyet til noe tørt ulltøy og ned i soveposen og litt varm mat. Så det blei en koselig kveld i en koselig liten dal midt i den islandske villmarken. Litt Fernet Branca for å få ekstra varme var heller ikke feil. Men natten var ikke spesielt positiv, da vi våknet var det ca 5 grader i teltet, det var ikke ideelt sånn som min form var. 

(Trykk på bildene for å få dem større) 

 Formen min var helt på bunn da jeg våknet i det kalde teltet, frokosten smakte ingenting så jeg bestemte meg for at her har jeg ingenting å gjøre. Men dagen bød fortsatt på noen vakre syn, som da vi åpnet teltet å så ut; vi hadde jo satt opp teltet i tykk tåke å håpet at vi fant det planlagte stedet. Det viste seg imidlertid at vi var 2 km feil, det er ikke så galt.